Vi har brukt tre dager på å krysse Tyrkia på tvers, fra Edirne i vest til Sarpi i øst. Det har vært både motorvei og landevei, bykjøring og ekstrem bykjøring (ekstrem bykjøring er egentlig det samme som vanlig bykjøring bortsett fra at det vi trodde var heavy trafikk bare var barneskirenn i forhold til de verste tilfellene vi kom borti underveis). Fartsgrensene var også helt rare, og varierte fra 120 til 50 til 70 til 90 og tilbake til 120 på bare et par hundre meter. Eller 82 da.
Vi har lært å kjøre bil på en helt ny måte i Tyrkia, og tro det eller ei – den tyrkiske metoden fungerer langt bedre enn den deffensive trygge norske metoden, i Tyrkia vel og merke.
Vi har lært følgende:
Regel 1: ikke forhold deg til noen trafikkregler du kan fra før.
Regel 2: ikke bruk blinklys.
Regel 3: om du mot formodning bruker blinklys, så blink til venstre om du skal til høyre, og omvendt.
Regel 4: gjør forbikjøringene der det passer best, og gjerne på veiskulderen, men alltid aller helst på høyre side.
Regel 5: bruk veiskulderen til både av- og påkjøringsfelt, eller som parkeringsplass/piknikplass.
Regel 6: lukk øynene og gi gass når du ser fotgjengere, du trenger ikke overholde vikeplikten for disse uansett.
Regel 7: begynn å kjøre før det er blitt grønt i lyskryss, hvis ikke blir du tutet på.
Regel 8: tut hvis du vil hilse på en fetter på andre siden av gata, hvis du vil formidle at du vil kjøre forbi bilen foran deg, hvis du synes den foran kjører sakte, hvis du synes den foran kjører fort, hvis du synes bilen foran deg har for stor luke frem til bilen foran den igjen, hvis bilen foran bruker blinklys, hvis du møter et brudefølge (og da må alle tute alt de kan!), eller hvis du bare har lyst til å lage litt lyd.
Regel 9: hvis fartsgrensen er 40, ligg i 60 og la deg bli forbikjørt av alle andre som kjører i 80. Og sist men ikke minst;
Regel 10: kombiner alle regler ovenfor hvis du skal kjøre av motorveien og allerede ligger i høyre fil. Blink til høyre og kjør forbi i høyre felt (mens du tuter) helt til du ligger i venstre felt, jag fotgjengere som ikke skal være på motorveien tilbake i grøfta, bruk kjeft ut av vinduet, blink til venstre og vreng over alle filer mot høyre sånn at du akkurat rekker avkjøringen din – på veiskulderen.
Hvis man bare flyter med trafikken, lar seg bli tutet på og tuter litt tilbake, så fungerer denne metoden helt ypperlig. Vi har passert flere politikontroller på tre dager enn på 20 år til sammen, og hver gang bare blitt vinket pent forbi.
Frokosten lørdag morgen ble inntatt hos den lokale bakeren utenfor leiligheten vi bodde i (100 kvm leilighet til 195kr, med to bad- ett med hull i gulvet, og ett med ordentlig do men uten dosete), forskjellig type børek og brød med te til. Kjempegodt!
Veien videre derfra ble i tyrkisk trafikkaos retning Samsun og Hotel Anemone – et luksushotell i anledning Berits bursdag. På hotellet ble hun skjemt bort med både massasje, spa, svømmebasseng med panoramautsikt, 3 retters middag og påfølgende frokost på senga morgenen etter.
Siste halvdel av etappen gjennom Tyrkia gikk langs kysten av Svartehavet, og det ble lagt inn en obligatorisk stopp for et bad også her. Vi holdt på å kjøre over en spikermatte på vei inn til en parkeringsplass langs stranden, men unngikk denne i siste liten. Hvem i alle dager legger ut spikermatte i stedet for solid veisperring i innkjørsler egentlig?
Lunsj ble inntatt på et enda mer lokalt gatehjørne en frokosten, og Christian fikk seg endelig sin første ekte tyrkiske kebab. Som ikke så ut sånn som kebab gjør i Norge i det hele tatt.
Gatehunder og -katter fantes overalt, høner var ofte å se i grøfta langs motorveien, geiter og kyr sto bundet der det passet og hvor det fantes beite til dem.
Tyrkia har vært annerledes, men med gjestfrie og hyggelige mennesker (untatt når de samme menneskene sitter bak et ratt i en bil – da blir de litt mindre hyggelige), og med mye god mat.
Georgia neste!
Bora to Mongolia 