Vi begynner å komme inn i en god rutine når det gjelder planlegging av dagsetappene. Ruta skal legges litt mer i detalj enn bare å trekke en rett strek mellom hvert land, bilen skal pakkes og bilen skal gjennom en kjapp QC for å se at ikke noe er demontert i løpet av natten. (Turister kan visst nemlig oppleve at slik som støtfanger og hengerfeste demonteres av lokale helter dersom man er uoppmerksom et lite øyeblikk). Men så langt har det gått overraskende bra altså.
Målet for dagen var å komme inn i Bulgaria, grenseovergang Giurgiu-Ruse. Berit lo litt av at veien vi skulle følge het Pan-European, og Christian sa han (selvfølgelig) hadde sett en episode av Top Gear om «verdens fineste vei» i Romania – Transfăgărășan (en del av Karpatene, også kjent som de transylvanske alpene). Et kjapt søk på Google og i kartet sa at vi bare MÅTTE legge turen om dette fjellpasset, selvom dagsetappen ble 10 mil lengre. Vi skulle ikke komme til å angre på det valget!
Sjåførene ble hissigere og hissigere jo lenger inn i landet vi kom, og antallet hest og kjerre i trafikken økte betraktelig. Rumenere er eksperter på rævva forbikjøringer. Langs veiene sto flere og flere haikere. Selv i 130km-sonen sto de.
En kjapp stopp på en lokal SubWay for påfyll av lunsj til oss, og en kjapp stopp innom siste siviliserte bensinstasjon for å sikre full tank på bilen før fjellpasset var strengt nødvendig.
Rutinen med toalettbesøk og tømming av bil for søppel og tomme vannflasker ved hver stopp er også godt innarbeidet. Denne gangen ble toalettbesøket meget kjapt gjennomført på grunn av mangelen på toalett – kun et hull i gulvet, og heller ingen lås på «døra». Sivilisert bensinstasjon liksom…
Christian tok svingene opp fjellsiden i beste rally-stil, og treige rumenere så bare støvskya bak Boraen i det vi suste opp gjennom utallige hårnålsvinger.
Og utsikten ble bare flottere og flottere jo lenger opp vi kom. Perfekt lettskyet vær, og temperaturen sank fra +30 til like under 15 mot toppen. Snøen lå fremdeles igjen i fjellsidene og langs veien.
Etter flere dager med opp mot 40 grader var det faktisk godt å kjenne litt på norsk sommertemperatur igjen.
En spektakulær utsikt over frodige fjellsider og en og annen flokk med sauer underveis. Fjellpasset kunne også by på Romanias lengste tunnel, hele 839 meter lang(!).
På vei ned igjen møtte vi på et uvær av en annen verden. Lyn, torden og voldsomme regn- og haglskurer. Rumenske biler kjørte av veien og parkerte bilene sine under trær. Noen la også store tepper over tak og vinduer på bilene sine. Turistene, som oss, kjørte bare pent og forsiktig videre. Da skuren slo til som verst skjønte vi at de lokale visste best, for haggelen ble til slutt nesten like store som klinkekuler, og slo så hardt i bilen at det gjorde vondt i ørene.
Etter rundt tre timer på humpete fjellpass begynte behovet for ny tissepause å melde seg igjen. Med hullet i gulvet friskt i minne fristet ikke en ny turistdo noe særlig, og en kjapp tur ut i skogen fra en møteplass i lett striregn ble løsningen. Det var godt vi valgte akkurat den møteplassen, for på neste møteplass 1 km unna fikk vi oss en skikkelig overraskelse.
Berit var helt sikker på at det satt en rumener nedi grøfta et sted med en pappkopp og skulle tigge penger fra alle som ville ta bilde av bjørnen hans. Men det var ingen rumener der, kun en helt ekte og vill bjørn. Det ble brått slutt på tissepauser i skogen, og hull i gulvet blir faktisk å foretrekke fremover for å si det sånn!
Turen over Transfăgărășan var uforglemmelig, og så langt det største høydepunktet etter avreise fra Oslo.
I skrivende stund kjører vi, noe forsinket, mot grensen til Bulgaria i samme uvær som vi hadde over fjellet. Ekstremnedbør og lyn og torden. Middag serveres for første gang inne i dag tror jeg.
Bora to Mongolia 
Morsomt å følge dere. Godt skrevet 🙂 God tur videre.
LikerLiker